Fra Trikkestallen til Teknobyen
Teknobyen er i dag et sentrum for teknologisk innovasjon, men det har ikke alltid vært det. Bli med på en tidsreise for å forstå Teknobyens opprinnelse.
- Publisert16. desember 2024
Innovasjon gjennom tidene
Trondheim og teknologisk innovasjon går hånd i hånd. Som uoffisiell norsk teknologihovedstad nyter Trondheim godt av robuste forskningsmiljø og solide bedriftssamarbeid og nettverk, som gir grobunn for nytenkning og internasjonale resultater. Dette er en viktig del av byens identitet.
I frodige samarbeidsmiljø blir innovasjon raskt primær tankemåte, og nytenkning avler mer nytenkning. I 2021 var det grovt regnet 13 000 ansatte i teknologiselskaper i Trondheimsregionen – og i 2025 rommer Teknobyen hele 4500 ansatte, medregnet når alle lokalene i Teknostallen er ferdigstilte og fylt opp. Blant byens kompetanse innen teknologisk innovasjon er, med andre ord, mye samlet på ett sted.
Her sitter alt fra enkeltpersonforetak og spennende startups til etablerte selskaper og konsern i et levende økosystem, midt på teknologibuen i Trondheim, mellom SINTEF, NTNU Gløshaugen og St. Olavs Hospital.
Men det har ikke alltid vært slik.
Frem til utpå 1900-tallet var det gårdsdrift der Teknobyen ligger i dag. På ett tidspunkt tilhørte arealene der NTNU Gløshaugen og Teknobyen ligger, en og samme storgård, frem til de ble oppstykket i mindre gårder. I 1910 åpnet dørene til NTH og Hovedbygget på den tidligere gården Østre Gløshaugen, og noen år senere ble gårdshusene på daværende Dalsenget gård, der Miljøbygget ligger i dag, revet til fordel for en tidsriktig murgård med åtte leiligheter. Fornyelse lå i vinden.
I 1923 ble nabobygget Trikkestallen – i dag Teknostallen – reist av Trondheim Sporveier, som hjem og verksted for byens trikker. Bak den karakteristiske og i dag verneverdige fasaden sto teknologiske fremskritt på rekke og rad, frem til 1956, da hele den moderne vognparken gikk tapt i en storbrann. Til tross for alternativer sto kommunen på sitt om at denne teknologien var liv laga, og to år senere var trikkestallen i drift igjen. Elgeseterlinjen ble senere lagt ned i 1983.
På dette tidspunktet var det tid for en ny runde med innovasjon. Etter noen år med nedleggelser og utflytting av bedrifter fra Trondheim lanserte daværende ordfører, Per Berge, tanken om Trondheim som teknologihovedstad – en idé med utgangspunkt i universitetsmiljøene for å tiltrekke seg flere teknologibedrifter. Resultatet var etableringen av aksjeselskapet ASEV – aksjeselskapet for etablering av nye virksomheter – som ledet til ombygging av trikkestallen og etablering av Teknostallen, hvor det ble rom for 50–60 nyetableringer og forskere. Den gang, i 1985, var en slik coworking-løsning helt fersk, også i global sammenheng – og storsatsningen fikk internasjonal oppmerksomhet. På 90-tallet bar Teknostallen sterkt preg av solide innovasjonsmiljø og entreprenørskap, men etter hvert falt de mindre bedriftene fra, og det ble et sted for mer etablerte bedrifter. Likevel var dette starten på det vi i dag kjenner som Teknobyen.
På 2000-tallet flyttet ASEV-bedriftene over til Abels gate 5 (Innovasjonssenteret), mens Teknostallen ble utleid til andre aktører. Siden den gang har Teknobyen fortsatt å vokse, og litt over hundre år siden trikkestallen først ble oppført, åpner Teknostallen på nytt dørene til nye virksomheter.
I dag eies og drives Teknobyen av KLP Eiendom, som har investert store summer i å utvikle Teknostallen etter svært høye standarder, bærekraftige mål og med miljøprofil i alle ledd. Når Teknostallen åpner dørene, inviteres du inn i hjertet av Teknobyen. Den opprinnelige fasaden til trikkestallen skjuler 47 000 kvadratmeter med kontorlokaler, innendørs hage, stor takterrasse, 3T, restauranter og kaféer samt bar og scene. Denne måten å tenke kontorutvikling på, i kombinasjon med Teknostallens historiske sus i veggene, mener vi gir god grobunn for vekst og utvikling.